Mer en 52. 300 familier lider nå som følge av flom i Bolivia, men regjeringen er for stolt til å ta imot internasjonal hjelp.
Bolivia mangler mye, både stort og smått, som kunne hjelpe i en krisesituasjon som nå.
Men regjeringen sier nei! Nei til internasjonal hjelp, selv om sykdommer som følge av flommen dukker opp, og man vet at mer enn 52.300 familier, 15 000 hektar med avlinger og 42.000 kyr er berørt av det kraftige regnværet her i Bolivia.
{loadposition AddThis} 
Mer en 52. 300 familier lider nå som følge av flom i Bolivia, men regjeringen er for stolt til å ta imot internasjonal hjelp.
Bolivia mangler mye, både stort og smått, som kunne hjelpe i en krisesituasjon som nå.
Men regjeringen sier nei! Nei til internasjonal hjelp, selv om sykdommer som følge av flommen dukker opp, og man vet at mer enn 52.300 familier, 15 000 hektar med avlinger og 42.000 kyr er berørt av det kraftige regnværet her i Bolivia.
I følge avisen El Deber står opposisjonen overfor problemer med koordinering av humanitær hjelp, som noen ganger er betinget av politisk tilslutning.
I Beni blir forskjellen mellom regjeringspartiet og opposisjonen stadig tydeligere. For ni dager siden ble guvernør Carmelo Lens stoppet på flyplassen i Trinidad med 219.000 Bs (ca. 192.000 kr.) til flomofrene i Riberalta og Guayaramerín . Guvernøren hoppet over prosedyrer, og det fikk konsekvenser. Lens hevder at helikoptere ikke ville distribuere hjelp i tidligere. Mens det var behov for hjelp i Rurrenabaque og Reyes , distribuert visepresident Alvaro Garcia og ministeren Juan Ramon Quintana mat til befolkninger i Alto Secure i Tipnis.
Men i dag mandag rapporterte Fernando Vargas, leder for nasjonalparken TIPNIS, at de som har størst behov for hjelp i området er barn som lider av mangel på mat og husly.
«Tenk at regjeringen ga oss en kilo ris, nudler, sukker og en liter olje (sannsynligvis for en måned). Hvor lenge tror du du kan mate en familie med det?» Spurte han retorisk. «De forteller overalt at 140 tonn mat er delt ut, men vi har ingenting, så vi ba om øyeblikkelig internasjonal hjelp» sa han (ENLARED MUNICIPAL – http://enlared.org.bo/).
Samtidig informere avisen «Página Siete» at regjeringsminister Juan Ramón Quintana sa at staten har tilstrekkelig operativ kapasitet til å ta seg av krisen i Beni, så han vurderer at å erklære en krisesituasjon kan gjøre at menneskene i Beni blir avhengige av internasjonalt samarbeid.
«Vi må svare problemene med verdighet, suverenitet, og med statens institusjonelle kapasitet. Hvis vi ikke gjør det nå, vil vi bli avhengige av internasjonalt samarbeid, og dette vil erstatte den myndighet staten har. Våre innbyggere kommer til å bli en del av et internasjonalt samarbeid, og dette vil skade bolivianernes stolthet og selvfølelse», sa Quintana.
På onsdag ba Carmelo Lens, guvernøren i Beni, regjeringen om å erklære området som et katastrofeområde, noe som ville hjelpe med å kanalisere internasjonalt hjelp.
«Gitt den triste situasjonen Beni befinner seg i, har vi bedt den nasjonale regjeringen om å erklære Beni et katastrofeområdet og sende relevant dokumentasjon. Vi tror at erklæringen vil kanalisere bistand fra utlandet» sa Lens.
Men regjeringen beskrev uttalelsen som en «politisk manøver», og anser det som en «smålig, sleip og unødvendig» handling.
I følge bolivianske lover kan et område som er erklært som katastrofeområde bevilge flere ressurser for å løse kriser som følge av kraftig regnvær, slik som materielle skader, personskader, samt skader på dyr og avlinger.
Regjeringen vil ikke erklære katastrofeområde med mindre staten ikke kan møte etterspørselen på grunn av manglende økonomisk evne.
(Bilde: Fernando Cartagena/La Razón)
{youtube}cYQ6SOKBzzo{/youtube}
