I dag tidlig så jeg en mor som satte fra seg to små barn på et gatehjørne og ba dem vente på henne der. Barna på rundt 2 og 4 år begynte å gråte, og mine første tanker var at det er farlig å la barna vente alene, og om hun hadde tenkt å komme tilbake. Jeg stoppet og sa at hun ikke kunne la så små barn være alene midt i byen, og lurte på hvor hun hadde tenkt seg.
{loadposition AddThis}
I dag tidlig så jeg en mor som satte fra seg to små barn på et gatehjørne og ba dem vente på henne der. Barna på rundt 2 og 4 år begynte å gråte, og mine første tanker var at det er farlig å la barna vente alene, og om hun hadde tenkt å komme tilbake. Jeg stoppet og sa at hun ikke kunne la så små barn være alene midt i byen, og lurte på hvor hun hadde tenkt seg.
Hun fortalte meg at hun skulle gå rundt i området og lete gjennom søppelhaugene, før søppelbilen kom. Hun håpet å finne noe hun kunne selge på bruktmarkedet på El Alto. Bolivianere er stort sett veldig forsiktige med hva de kaster, og det er nok lite annet enn søppel i søpla, men i følge denne damen fortalte meg at hun kunne finne mye mer i søpla i La Paz en på El Alto. Jeg ble med henne en runde, ba henne ta med seg barna mens hun gikk, og fortalte hvor farlig det er å la små barn være alene.
Tidligere jobbet hun med å vaske klær, men med to små barn er det ingen som vil ansette henne. Mannen forlot henne, og hun har ingen som kan passe barna. Hun leier et lite rom i et fattig strøk i El Alto, og går til byen mandager og fredager for å lete gjennom søppelkassene. Resten av uka prøver hun å få sporadiske vaskejobber og andre småjobber.
Rødstrupe ga henne en liten pose med mat (havregryn, quinoa, sesamfrø, soya-kjøtt etc.), og litt klær og leker til barna, med et råd om at hun ikke burde la barna være alene og et ønske om en bedre situasjon dag for dag.
