En trillebår med glede

Hei, jeg er Joanne og jeg jobber i Rødstrupe. Som dere kanskje vet har alle i Bolivia én fast dag i uka for å gå ut, uten bil eller annen form for transport, og bare fra 7-12. Resten av dagen er det portforbud.

I dag er det min tur å gå ut. Jeg handler for familien min, og også for min far. På veien – blant alle personene som selger frukt, grønnsaker og andre matvarer – ser jeg en dame som selger planter og jord. Jeg spør henne om prisene, men kan ikke kjøpe noe for det er for tungt å bære, og jeg lover å komme tilbake litt senere. Jeg vet at hun trenger å få solgt plantene, for i denne krisen er det nesten ingen som får lønn, og de fleste sparer penger for å kunne kjøpe mat.

Les mer: En trillebår med glede

Påske, Barnas Dag og Karantene

I dag er barnas dag i Bolivia. Bolivianske barn er imponerende, og mange møter verdens smerte når de vokser opp. De vokser også opp med foreldrenes bekymringer, og mange må hoppe over barndommens uskyld altfor fort. Alt dette fører til at de lærer betydningen av empati, og å nyte alle livets detaljer.

Det er vanskelig å se barn som jobber, for i Bolivia finner man barn som selger på gaten, vasker biler, pusser sko, bærer tunge handleposer, hjelper byggmestere, bærer murstein, hjelper foreldrene i butikken y mye mer. I tillegg gjør de lekser der de er, med dårlig gatebelysning og redusert plass. Mange underholder også familien, passer småsøsken, lager mat, og i noen tilfeller passer de også på syke foreldre.

Les mer: Påske, Barnas Dag og Karantene

Kontorløse møter

På vårt siste norgesbesøk fikk vi mulighet til å møtes med flere av Rødstrupes sammarbeidspartnere og venner i Norge, og siden vi ikke har hverken kontor eller møtelokale fikk vi vært litt kreative med tanke på hvor vi holder møter.

Les mer: Kontorløse møter

Hva ser jeg?

Hva ser jeg når jeg planlegger nye prosjekter for å støtte barn her i Bolivia?

Jeg ser barn som sitter på gulvet og selger godteri eller andre småting, jeg ser barn som vasker biler, barna som selger aviser, som jobber som hjelper på byggeplasser, som pusser sko, etc.

Les mer: Hva ser jeg?

Triste inntrykk fra sykehuset

En scene mellom triste farger; bekymrede barn og foreldre som gråter på venterommet; en statue av Jomfru Maria som bærer på Jesusbarnet; noen få sykepleiere som går frem og tilbake for å behandle de små pasientene som ligger der; leger som løper for å rekke å behandle alle pasientene sine før de går videre til andre jobber, og en lang kø ved sosialkontoret. Det er bilder som møter oss ved barnesykehuset hver dag.

Les mer: Triste inntrykk fra sykehuset

En annerledes julefeiring

Første juledag var jeg med Rødstrupe og delte ut julegaver til barn og familier som må feire jul på gaten. Det er mange tanker som strømmer gjennom hodet når jeg får lov til å være med på dette. Det er en veldig fin opplevelse samtidig som det er trist. Jeg vet at dette er noe organisasjonen gjør hver jul, men det er første gang for meg. Jeg som kommer fra verdens rikeste land og er ikke vandt til å tenke på sånne ting som dette under julen. Man tenker mest på  sin egen familie, og selv om man synes synd på andre gjør man ofte ikke så mye med det. 

Les mer: En annerledes julefeiring

Barn i fengsel

Hver dag er unik. Jeg har ingen slektninger, det er bare oss tre: mor, lillebror og jeg. De lurer på hvordan det er å bo her. Det har blitt normalt for meg etterhvert, men etter å ha gått en tur ute i dag, og sett andre barn sammen med familien sin, som smiler og prater, da tenker jeg at det hadde vært fint å kunne gjøre det samme.

Jeg bor sammen med mor og lillebror i et av kvinnefengslene i La Paz, vi kom hit litt etter at min lillebror ble født. Jeg husker godt den dagen, og tiden før da ting begynte å gå galt. Kjæreste til moren min forlot oss noen måneder tidligere, fordi han sa at han ville ikke ha ansvar for min bror og meg.

Les mer: Barn i fengsel

Logg Inn