Jeg var forsinket, det var mye trafikk, og bussen min krabbet fremover. Plutselig en liten jente i folkemengden, hun var kanskje 8 år, og hun bar en jente på kanskje 5 år. Hun løp og ropte på mammaen sin, og etter noen sekunder var mammaen hennes der. Den lille jenta så søvnig ut, men akkurat når jeg trodde at moren skulle løfte den lille jenta i armene sine, sa hun noe til dem, og jeg så hvordan storesøster tok med seg lillesøsteren på armene og tok en buss. Jeg ble imponert av den lille jenta hvordan hun kunne passe på og bære sin lillesøster, og da så jeg at mammaen hennes var blind, kanskje det var grunnnen til at mammaen ikke kunne passe så godt på sine små barn?
Trafikken beveget seg igjen, men hjertet mitt stoppet. Kunne jeg gå av bussen og hjelpe barna? Jeg tenkte på hvordan barna må vokse opp så fort her. Jeg ønsker en annen realitet til landet mitt.
Og alt dette skjedd på to minutter.
{loadposition addThis}
