”Det er lettere å glemme virkeligheten når man ikke er tilstede”, tenker jeg på vei til barnesykehuset her i La Paz en fredag ettermiddag.
Derfor tar jeg noen bilder for å vise litt om hva jeg føler hver gang jeg besøker barna på sykehuset.
{loadposition AddThis}
Det er travelt hver eneste dag her i La Paz, bolivianerne finner en måte til å tjene penger til hverdagen, og det er imponerende å se hvor mange mennesker som jobber på gata, mange av dem er syke eller har vanskelige og triste situasjoner.
Jeg snakker ofte med de som jobber på gata; de jobber mer en 10 timer og tjener mindre en 1000 kr/mnd, og mange av disse menneskene er utsatt for kriminalitet eller helseproblemer.
Fra tidlig på morgenen ser man barn som jobber overalt, og det hadde vært fint å forandre realiteten i mitt land, tenker jeg, men jeg vet at det ikke er mulig å gjøre det med en gang. Jeg tar buss, og det er et barn som hjelper sjåføren med å ta i mot pengene. Når jeg går av bussen er det mange som selger ting, alt fra middag, frukt, klær, skopussere, etc.
Plutselig er jeg på barnesykehuset, og det er et trist sted. Foreldre er bekymret både for barna og for hvordan de skal betale behandlingen. Køen på sosialkontoret er lang, med mange triste historier. Tilslutt kommer jeg inn og snakker med sosialarbeiderne, og vurderer sammen med dem hvem som har mest akutt behov for hjelp. Det er så vanskelig å si at vi ikke kan hjelpe alle som er på kontoret og snakker med meg, men sånn er det.
Etterpå besøker jeg noen barn og familier vi har støttet og tenker: ”så fint det er å se dem bedre,” og de vil vise meg hvor mye bedre de har blitt, noen prøver å gå selv, noen viser meg at de har begynt å spise, andre kan sette seg opp igjen, noen andre kan snakke igjen. Jeg deler ut noen leker fra Rødstrupe, og vi snakker og leker litt sammen, før besøkstiden er over klokka 18.00.
En mamma som er der må gå for å selge kjærlighets- og gratulasjonskort, og hun er trist fordi babyen hennes ble operert på grunn av en cyste hun hadde. Den lille jenta er bare tre år og vil være sammen med mammaen sin, men hun har et barn til på 1 år, og trenger å kjøpe mat til han. Jeg bestemmer meg for å hjelpe henne ved å kjøpe alle kortene hennes, så jeg kan dele dem ut til andre foreldre og barn på gaten. Jeg gratulerer henne og alle foreldre som gjør alt de kan for å finne en måte å skaffe inntekter til familien på.
{loadposition slideshowVar}
PS: Det flotte bildet av en Rødstrupe øverst er tatt av av Nina Jonsson, og Rødstrupe er veldig takknemlige for at vi får lov til å bruke bildet hennes.
