Emosjonell intelligens: Null

26. apr 2016

I går ankom de funksjonshemmedes demonstrasjonstog La Paz, etter å ha marsjert hele veien fra Cochabamba, med håp om at regjeringen skal høre på deres krav om en månedlig utbetaling på 500 bolivianos (ca. 500 NOK) istedenfor den årlige støtten på 1000 bolivianos som de nå mottar.

Jeg satt akkurat og tenkte på hvordan jeg kan uttrykke den sorg og frustrasjon mange føler på grunn av alt som skjer i Bolivia, og kom over den følgende artikkelen som jeg har fritt oversatt til norsk. Hvem kan vel uttrykke seg bedre enn de funksjonshemmede selv og deres nære familie?

«Emosjonell intelligens: Null»

Jenny Ybarnegaray Ortiz 26 april 2016

I dag våknet jeg med sorgen over å se de funksjonshemmede på TV. Jeg kunne ikke ta dem imot, heller ikke gi dem en hånd, det er altfor sterkt for meg og rører meg dypt. Når man tilbringer hverdagen men en person i samme situasjon, er smerten enda dypere.

 Jeg føler ikke for å oppføre meg «pent» eller si noe «politisk korrekt». Til regjeringen, og særlig til president Morales har jeg bare én ting å si: JÆVLA DRITTSEKK! HVORDAN KAN DU LA VÆRE Å TA DEM IMOT I PRESIDENTPALASSET, TRØSTE DEM OG BE HELE STATSRÅDET OM Å GJØRE NOE? Halve statsrådet stiller opp i media for å rettferdiggjøre din uansvarlighet med din egen sønn, men ikke en eneste minister vil stå frem og gi disse menneskene litt håp.

Overlegne, makelige krek! I går kveld så jeg helseministeren på TV-programmet Que No Me Pierda, og hun snakket bare dritt! Hun viste bilder av regjeringens tiltak og «hennes departements støtte til demonstrasjonstoget». Når programlederen spurte (flere ganger) om det var noen mulighet for at presidenten kunne ta imot lederne for denne sektoren, svarte hun bare at «vi er unge ministre, vi er villige til å snakke». Hvem faen vil snakke med deg, dumma, som ikke engang får respekt fra dine egne partifeller som snakker dritt til deg, og som ikke er i stand til å vise et fnugg av verdighet i frykt for å miste jobben du har fått?

Landets penger kastes bort på DRITT, på skitne avtaler, lommer fylles, og det settes opp bygg som ikke er til nytte for noe eller noen, alt for å sette opp en plakett med navn og ta en bit av kaka, og ingen kan forestille seg noen tiltak eller handlinger for å lindre levekårene for mennesker som lever i absolutt fattigdom. Vi så for eksempel nylig at visepresidenten la ned grunnsteinen i den nye skampletten til Stortinget. Det er deres prioritet: bygge en jævla bygning bare for å gi disse drittsekkene mer komfort, helt uten respekt for den arkitektoniske arven, fordi dere gir blaffen i om dere ødelegger denne byen. Eller taubanens nye «hvite linje» som følger en av hovedgatene i byen, bare fordi de har så jævlig lyst til å vise at de kan gjøre hva faen de vil, og så kaller de kravene fra de funksjonshemmede et «angrep på landets økonomi»!

Tekst: https://www.facebook.com/notes/jenny-ybarnegaray-ortiz/inteligencia-emocional-cero/10208118889744302

Bilde: http://www.opinion.com.bo/opinion/articulos/2012/0224/noticias.php?id=45255

Barnas Dag i Bolivia – 12. april

12. april hvert år er Barnas Dag i Bolivia. Dagen ble innstiftet 11. april 1955 av president Dr. Víctor Paz Estensoro. På denne måten fulgte Bolivia anbefalingene fra Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) og UNICEF, som 12. april 1952 hadde utarbeidet...

Flere matposer til de som trenger det

Covid-pandemien fortsetter å gjøre livet vanskelig for de fleste av verdens beboere, og det ser ikke ut til at situasjonen kommer til å bedre seg med det første. Som det dessverre ofte blir er det de svakeste og mest utsatte som er dårligst stilt til å møte problemer....

Fjernundervisning på gata i La Paz

Et bilde av et barn som har fjernundervisning, mens moren jobber med å selge biosikkerhetsmateriale på gatene i La Paz, begynte nylig å sirkulere på sosiale medier og i bolivianske aviser. Moren til barnet holder mobiltelefonen for å hjelpe sitt barn for at han skal...

Matutdeling – håp og hengivenhet

Vi er i de første ukene av skoleåret her i Bolivia, og mange foreldre bekymrer seg for internett og elektroniske enheter slik at barna deres kan få virtuell undervisning. Ikke alle har mobiltelefon, eller penger å betale for internett, og i tillegg er mange bekymret...

«Det er som en krigssone» sier lege om sykehusene i La Paz.

Det er mangel på medisiner og sykehuspersonale, og stadig flere familier mister sine kjære som følge av Coronaviruset. «De som kan bli hjemme bør holde seg hjemme, for sykehusene er som krigssoner» - med slike ord beskriver Alejandro Enríques situasjonen på sykehuset...
Rødstrupe logo

Hjelp oss å hjelpe

Hansinegata 15, 3140 Nøtterøy