Det var en solfylt dag i dag, fordi når vi var på barnesykehuset i La Paz og besøkte Salomon var han bedre, han satt på senger med et stort smil. Forrige gang vi besøkte han fikk han noen fargeblyanter og en tegneblokk, og han overrasket oss med en fin tegning.
{loadposition AddThis}
Å se ham smile, og snakke om hvor god maten til moren hans er, varmer hjertet. Moren til Salomon var også der, hun sier det er en lettelse å se at han er bedre, slik alle mødre vil se barna sine.
På andre siden av sengen til Salomon er Carolina, hun venter fortsatt på resultater fra laboratoriet, men hun kan også sitte igjen. Storesøsteren til Carolina passer på henne nå. Hun var i Santa Cruz, (omtrent 16 timers busstur fra La Paz), der hun jobbet som praktikant, men etter at Carolina ble syk bestemte hun seg for å dra tilbake til La Paz.
Det gjør Caroline godt å være med familie igjen, etter å ha vært mye alene på sykehuset. Mens vi var der snakket Carolina og søstera med moren sin og lillesøstera på Facebook, de er i USA og venter på en operasjon som er planlagt i juli.
Moren til Carolina snakket med oss, og sa tusen takk for hjelpen til Carolina, og takk til Gud fordi det er mennesker som vil hjelpe hverandre.
Vi håper dere kan dele med oss den gleden som alle barn kan spre med sitt smil.
En spesiell takk til Andrea, som ble med oss på sykehuset for å besøke barna.
