En tøff dag på sykehuset

15. des 2015

Hvorfor er det så mange som krangler for sin egen velferd, og ikke for andres behov?

Etter å ha jobbet med barn i 3 år, og besøkt både barn og foreldre på sykehuset, mistet jeg all min styrke i møtet med en liten baby i sykesengen. Nå jeg vil dedikere dette artikkelen til han og alle andre barn som har det vanskelig.

Mange ganger blir jeg spurt om hvorfor jeg som advokat bestemte meg for å jobbe med menneskerettigheter og barnerettigheter, istedenfor å tjene penger ved på krangling om penger, skilsmisse, arv, etc.

Svaret er lett: jeg har prinsipper, hjerte, følelser, og jeg ser daglig hvordan familier kjemper for å gi barna sine en bedre fremtid til tross for en vanskelig situasjon. Mange er heldige og blir født i land som kan gi trygghet, både fysisk og økonomisk, men det er flere barn enn man skulle tro som kommer til verden uten omsorg. De trenger også noen som forsvarer dem. De kan ikke be om hjelp selv, de trenger voksen som kan snakke for dem.

Det er noen ganger uforståelig hvordan et barn kan komme seg fremover og oppover i et land som ikke tar seg av dem. Hvordan greier de å gjøre leksene sine på gata, sittende på fortauet, mens de jobber med foreldrene sine eller alene.  Hvordan klarer de å se fremover mens de hører foreldrene snakke om sine bekymringer om å skaffe nok mat til neste dag, å tjene nok penger for å kjøpe skoleutstyr, klær, eller sko og til bussbillettene?

Jeg møter mange barn som er på sykehuset på grunn av underernæring, og vet at mange av dem går (til fots) til skolen uten frokost, lunsj eller kveldsmat, kanskje bare med et stykke brød og en kopp te i løpet av dagen.

Jeg hører mange drømmer, og ser mange som har det vondt, med det jeg ser aller mest er håp. 

Oppdateringer

Ronald er en baby som er 5 måneder, og siden han ble født har han kjempet for livet. Han ble født med mellomgulvsbrokk, lunge- og hjerteproblemer, og i tillegg lider han av undernærig. Han veier bare 2.600 gr., for den lille kroppen tar ikke til seg næring. Legene jobber på spreng for å finne ut hva det feiler Ronald.

Foreldrene hans har 5 barn til. Faren til Ronald jobber med å dele ut reklame på gata, og moren er hushjelp. De flyttet fra landet for 10 år siden for å jobbe i La Paz by, men nå har de det vanskelig og trist. De visste ikke at det skulle være så vanskelig å være urbefolkning i sitt eget land.

Rødstrupe hjelper lille Ronald med prøvene han trenger for å finne ut hva slags sykdom han har.

Miguel Angel er bare 1 måned gammel, og får også hjelp fra Rødstrupe. Han ligger på intensivavdelingen, og han ble født med store problemer i fordøyelsessystemet. Han har bare moren sin, og hun er innlagt på Kvinesykehuset med peritonitt (bukhinnebetennelse). Dermed er lille Miguel Angel er alene på Barnesykehuset. Han lille kjemper for livet, men vi har håp om at han skal vi bedre for å kunne møte moren sin igjen snart.

Briseida er 5 år gammel og er frisk nå. Hun ble innlagt med mastoiditt (en sjelden komplikasjon til mellomørebetennelse). Moren til Briseida er ung og studerer jus. Rødstruper hjelper henne siden hun også passer på sine 5 søsken og må direkte på jobb etter forelesningene på universitetet på El Alto.

Sterke inntrykk

Jeg må innrømme at selv etter 3 år på barnesykehuset var dette et av besøkene som virkelig gikk inn på meg. Jeg greide ikke skjule tårene når jeg gikk ut av sykehuset.

Å se de små, uskyldige babyene ligge blant kabler, slanger og monitorer, babyer som kjemper for sine liv, uten å kunne snakke, ble nesten for mye. Jeg kom hjem og trengte og snakke om dette. Jeg spurte mannen min hvorfor det er så vanskelig å vise realiteten til andre, hvorfor det er så vanskelig å forklare at vi som jobber i frivillige organisasjoner også gjør en viktig jobb. Hvorfor er det så vanskelig å finne andre som vil jobbe for et godt formål? Mens enorme summer brukes på merkeklær, alkohol, narkotika, røyk osv.

Svaret jeg fikk var: Mennesker er flinke for å leve sine egne liv, og lukke øynene for alt som er vanskelig, for å ikke bli bekymret for andre. 

Jeg lovte meg selv at jeg skal fortsette å kjempe for jobben min, akkurat som alle barna som kjemper for sitt liv, de gir meg det svaret jeg trenger når det ser vanskelig ut.

Hvorfor har vi laget pakker med desinfeksjonsmidler?

Situasjonen for fattige familier i Bolivia er svært komplisert. Vi har snakket med sosialarbeidere på sykehus og helsesentre i La Paz. De forteller at enkelte familier ikke engang har råd til håndsåpe. De har heller ikke mulighet til å kjøpe munnbind, alkohol og andre...

Et gledelig møte med Natividad etter 6 år

De som har fulgt Rødstrupe siden starten husker kanskje Natividad og broren hennes. I 2015 ble vi kjent med dem, broren var da 8 år, og innlagt på barnesykehuset i La Paz. I tillegg til å støtte ham, organiserte vi en Zumba-time for å samle penger til Natividad. Hun...

Oppmuntring med frokost i Coroico

Denne gangen har Rødstrupe nådd ut til en liten landsby ca. 2 timer fra La Paz, kalt Coroico. Det er et grønt, frodig og varmt område som ligger over 2000 meter lavere enn hovedstaden La Paz. Det pleide å være et populært turistmål, i tillegg til at mange av...

Barnas Dag i Bolivia – 12. april

12. april hvert år er Barnas Dag i Bolivia. Dagen ble innstiftet 11. april 1955 av president Dr. Víctor Paz Estensoro. På denne måten fulgte Bolivia anbefalingene fra Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) og UNICEF, som 12. april 1952 hadde utarbeidet...

Flere matposer til de som trenger det

Covid-pandemien fortsetter å gjøre livet vanskelig for de fleste av verdens beboere, og det ser ikke ut til at situasjonen kommer til å bedre seg med det første. Som det dessverre ofte blir er det de svakeste og mest utsatte som er dårligst stilt til å møte problemer....
Rødstrupe logo

Hjelp oss å hjelpe

Hansinegata 15, 3140 Nøtterøy