Rødstrupe begynner året med støtte til 5 barn. Alle historiene vi hører er triste, alle familiene vi treffer er i en komplisert situasjon, både økonomisk og personlig. Vi ønsker å videreformidle hvordan et er når Rødstrupe treffer familiene som får støtte. Vi håper å greie det med historiene vi forteller:
Brian er 13 år, og ligger på avdelingen for traumatologi etter at han brakk leggen i jula. Vi traff moren på gangen på sykehuset sammen med 2 av sine 4 barn. Der lå det tre store poser med klær, noen leker og andre småting. Hun ble veldig glad når vi sa at vi skulle betale behandlingen til Brian . Hun holdt seg i bakgrunnen mens vi betalte, da først etterpå begynte det å renne noen tårer, og hun ga oss en klem, «Takk, Gud velsigne dere, jeg vet ikke hva kan jeg gjøre for å takke dere». Det var vanskelig for oss å snakke uten å gråte, og det var flott å se hvordan de små to barna gledet seg over noen leker vi ga dem. Etter å ha lekt litt med dem og besøkt Brian var det vanskelig å ikke ha store følelser og lure på om hvorfor er sa mange mennesker som har så vanskelig i verden. Moren fortalte at hun ble kastet ut av huseieren dagen før, derfor lå hun og barna på barnasykehuset med alle tingene sine. Hun jobber med å selge jus på gatta, med tjener veldig lite på det. Nå har hun greid å finne en annen jobb som rengjører, og selv om de fortsatt har det vanskelig er hun er takknemlig for at Brian er bedre og hun lovte oss jobbe hardt for sine barn.
Eva (10 år) ble operert for peritonitt og trengte spesiell mat som kostet mer en 100 bs (over 100 kroner) per dag. Hun har 6 søsken, en mor som ikke har jobb. Faren som er bonde, og de kommer fra Loayza kommune, ca. to timer fraLa Paz by. Det er vanskelig for dem å betale for behandlingen hun trengte med en samlet inntekt på ca. 200 bs/måned.
Limbo (12 år) bor samme med besteforeldrene sine, faren hans forlot han og hans to søsken når Limbo var bare ett år gammel. Moren hans jobber med diverse småjobber og tjener 20 bs. per dag hvis hun er heldig. Limbo ble operert for peritonitt og er nå hjemme i Puerto Acosta igjen.
André (4 måneder) ligger på intensivavdelingen. Han har en medfødt hjertefeil, og moren hans har måttet leie en liten rom La Paz der hun bor sammen med sine to barn, André og Teresa (1 1/2 år). Moren jobber som hushjelp 3 dager i uke, og tjener 800 bs. i måneden. «Jeg ønsket å gi barna mine en bedre oppvekst, siden jeg hadde en vanskelig barndom på landet, derfor flyttet jeg til byen for 10 år siden og begynte å jobbe som hushjelp, med det er mye diskriminasjon og en sterk machokultur overalt i Bolivia. Alle pengene jeg greide å spare ble tatt av min mann som nå bor i Argentina med en ny familie. Jeg gikk til sak mot ham for å få underholdningsbidrag, og dommen ble satt med 300 bs. i måneden som han skulle betale meg og barna, men han bare reiste til Argentina og forsvant. Jeg syntes at det var veldig lite penger han skulle gi til oss, for han løy om inntekten sin, og nå er han borte. Nå håper jeg å være en mor…(hun begynte å gråte og vi sluttet med samtalen).
Ever (14 år) ligger på intensivavdelingen med Cellulitis og stafylokokkinfeksjon i høyre ben. Han ligger der alene, foreldrene jobber hele dagen for å betale det han trenger og passer på sine andre to små barn. Foreldre får ikke være inne på intensivavdelingen, det er bare en blå trebenk utenfor hvor foreldrene kan vente, i en mørk og sorgfull atmosfære.
Ronald (14 år), ble funnet ved en elv i La Paz, han var bevistløs og forslått. Nå ligger han også på intensivavdelingen og kjemper for å fortsette i denne verden. Faren hans forlot sine 4 barn for 5 år siden, og nå gjør moren alt hun kan for å gi dem en bedre fermtid.
Dette er barn som hjelper oss å lære å være modige. Det er ikke lett å se fremover i en så håpløs situasjon, men disse barna gir oss et smil og en takk når vi besøker dem.