Økonomisk krise?

30. okt 2015

Det er en vanlig arbeidsdag, og jeg sitter på bussen på vei til barnesykehuset. Men en dag i La Paz er aldri forutsigbar, og med ett blir trafikken stående bom stille.  

Stille er ikke et riktig ord å bruke nå. Bilene tuter, folk roper, og fra demonstrasjonstoget som nærmer seg smeller kinaputter ustanselig. De fleste velger å gå av bussen, for til arbeidsplassen må man – demonstrasjonstog eller ei. Jeg gjør det samme, og tar beina fatt.  

Så merker jeg en kjent svie i øynene, og noen tårer triller, mens halsen begynner å klø. Det kan bare bety en ting: Tåregass. Fortsatt noen kvartaler unna, men etter ropene og smellene å dømme har politiet valgt å konfrontere demonstrantene omtrent der jeg skal på møte. 

Jeg krysser gata mellom de stillestående bilene, går bort til en kiosk og kjøper meg noen papirlommetørkler. Damen i kiosken viser ingen tegn til å stenge kiosken til tross for tåregassen, men hun sitter og røyker mens tårene renner. Sigarettrøyken reduserer effekten av tåregass. Ingen av oss vet hvorfor det er demonstrasjonstog i dag, men vi begynner å snakke om den økonomiske situasjonen i landet, mens vi venter på at situasjonen skal roe seg og tåregassen tynnes ut i den tynne luften i La Paz. 

Jeg spør henne hvordan det går, og om hun føler at det er en økonomisk krise. Vi er begge enige om at inntektene ikke står i forhold til hva vi skulle ønske vi kunne tilby barna våre. 

– Men det viktigste er at vi har helse, tak over hodet, og nok til å kjøpe vårt daglige brød. Har vi det, trenger vi strengt tatt ikke noe mer – sier hun med et positivt smil. Mange er i en vanskelig situasjon, men så lenge man ikke gir opp, men kjemper for seg og sin familie – og for Bolivia – er det håp. Med ett ser jeg meg rundt, og ser at de fleste som haster avgårde – på vei til jobb, eller kanskje på vei hjem for å spise lunsj – smiler. Det viktigste er kanskje å nyte det man har, så lenge man ikke sulter? 

Og du – hvor enn i verden du er – føler du at du er i en økonomisk krise? 

Her er historiene til noen av barna som fikk hjelp på barnesykehuset: 

Juan Jesus – (13 år) falt fra et vindu i 3. etasje mens han lekte med søsknene sine. Nå ligger han på intensivavdelingen, og situasjonen er kritisk men stabil. Familien bor i Alto San Pedro, et utkantområde i byen La Paz, og består av to foreldre og 4 barn. Faren er gartner, og moren er hjemmeværende, men tar vaskejobber når hun får mulighet. Familiens lave inntekt gjør at de trenger hjelp til å dekke operasjonen, samt regningen for sykehusoppholdet som vokser for hver dag som går. 

Daisy – (9 år) var veldig dårlig da hun ble lagt inn på barnesykehuset. Familien på 6 bor i Palos Blancos, Sør-Yungas, et lavlandsområde noen timer fra La Paz by, der de jobber som jordbrukere. Daisy falt ned en skråning på vei til skolen (det er ikke uvanlig med en skolevei på flere timer til fots) og skadet ryggen. Familien valgte å gi henne en tradisjonell behandling fremfor medisinsk behandling, noe som dessverre forverret situasjonen. Dette gjorde at behandlingen på sykehuset blir både dyrere og mer komplisert. Men legen vi snakket med mener at prognosene hennes er positive. 

Ana Rebeca – (12 år) er innlagt med osteomyelitt, en smertefull benmargs-infeksjon hun har i begge armene. Hun trenger bl.a. støtte til røntgen, analyser og en operasjon.  

Lisbeth – (12 år) ble operert for appendisitt (blindtarmbetennelse), og grunnet familiens vanskelige situasjon ba de Rødstrupe om hjelp til å dekke sykehusregningen. Moren bor alene med Lisbeth og søsteren hennes på 16 år. Hun jobber deltid som hushjelp i bydelen Ferroviaria, La Paz.  

Gabriel – (14 år) skulle bare en tur i butikken for å kjøpe brød til familien, men naboens hund kom løpende og skremte ham. Dermed falt han, og fikk et komplisert brudd i overarmen. Familien bor i provinsen Omasuyos i nærheten av Titikakasjøen, der faren jobber som sjåfør. Moren har helseproblemer som gjør at hun ofte tilbringer tid på sykehuset i La Paz. Gabriel ble først fraktet til et lokalt sykehus, men fordi bruddet var så komplisert ble han snart sendt til barnesykehuset i La Paz, der det ble konstantert at han trenger titanskruer for å operere bruddet. Gabriel er nå operert og på bedringens vei.

 

Oppmuntring med frokost i Coroico

Denne gangen har Rødstrupe nådd ut til en liten landsby ca. 2 timer fra La Paz, kalt Coroico. Det er et grønt, frodig og varmt område som ligger over 2000 meter lavere enn hovedstaden La Paz. Det pleide å være et populært turistmål, i tillegg til at mange av...

Barnas Dag i Bolivia – 12. april

12. april hvert år er Barnas Dag i Bolivia. Dagen ble innstiftet 11. april 1955 av president Dr. Víctor Paz Estensoro. På denne måten fulgte Bolivia anbefalingene fra Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) og UNICEF, som 12. april 1952 hadde utarbeidet...

Flere matposer til de som trenger det

Covid-pandemien fortsetter å gjøre livet vanskelig for de fleste av verdens beboere, og det ser ikke ut til at situasjonen kommer til å bedre seg med det første. Som det dessverre ofte blir er det de svakeste og mest utsatte som er dårligst stilt til å møte problemer....

Fjernundervisning på gata i La Paz

Et bilde av et barn som har fjernundervisning, mens moren jobber med å selge biosikkerhetsmateriale på gatene i La Paz, begynte nylig å sirkulere på sosiale medier og i bolivianske aviser. Moren til barnet holder mobiltelefonen for å hjelpe sitt barn for at han skal...

Matutdeling – håp og hengivenhet

Vi er i de første ukene av skoleåret her i Bolivia, og mange foreldre bekymrer seg for internett og elektroniske enheter slik at barna deres kan få virtuell undervisning. Ikke alle har mobiltelefon, eller penger å betale for internett, og i tillegg er mange bekymret...
Rødstrupe logo

Hjelp oss å hjelpe

Hansinegata 15, 3140 Nøtterøy