Økonomisk krise?

30. okt 2015

Det er en vanlig arbeidsdag, og jeg sitter på bussen på vei til barnesykehuset. Men en dag i La Paz er aldri forutsigbar, og med ett blir trafikken stående bom stille.  

Stille er ikke et riktig ord å bruke nå. Bilene tuter, folk roper, og fra demonstrasjonstoget som nærmer seg smeller kinaputter ustanselig. De fleste velger å gå av bussen, for til arbeidsplassen må man – demonstrasjonstog eller ei. Jeg gjør det samme, og tar beina fatt.  

Så merker jeg en kjent svie i øynene, og noen tårer triller, mens halsen begynner å klø. Det kan bare bety en ting: Tåregass. Fortsatt noen kvartaler unna, men etter ropene og smellene å dømme har politiet valgt å konfrontere demonstrantene omtrent der jeg skal på møte. 

Jeg krysser gata mellom de stillestående bilene, går bort til en kiosk og kjøper meg noen papirlommetørkler. Damen i kiosken viser ingen tegn til å stenge kiosken til tross for tåregassen, men hun sitter og røyker mens tårene renner. Sigarettrøyken reduserer effekten av tåregass. Ingen av oss vet hvorfor det er demonstrasjonstog i dag, men vi begynner å snakke om den økonomiske situasjonen i landet, mens vi venter på at situasjonen skal roe seg og tåregassen tynnes ut i den tynne luften i La Paz. 

Jeg spør henne hvordan det går, og om hun føler at det er en økonomisk krise. Vi er begge enige om at inntektene ikke står i forhold til hva vi skulle ønske vi kunne tilby barna våre. 

– Men det viktigste er at vi har helse, tak over hodet, og nok til å kjøpe vårt daglige brød. Har vi det, trenger vi strengt tatt ikke noe mer – sier hun med et positivt smil. Mange er i en vanskelig situasjon, men så lenge man ikke gir opp, men kjemper for seg og sin familie – og for Bolivia – er det håp. Med ett ser jeg meg rundt, og ser at de fleste som haster avgårde – på vei til jobb, eller kanskje på vei hjem for å spise lunsj – smiler. Det viktigste er kanskje å nyte det man har, så lenge man ikke sulter? 

Og du – hvor enn i verden du er – føler du at du er i en økonomisk krise? 

Her er historiene til noen av barna som fikk hjelp på barnesykehuset: 

Juan Jesus – (13 år) falt fra et vindu i 3. etasje mens han lekte med søsknene sine. Nå ligger han på intensivavdelingen, og situasjonen er kritisk men stabil. Familien bor i Alto San Pedro, et utkantområde i byen La Paz, og består av to foreldre og 4 barn. Faren er gartner, og moren er hjemmeværende, men tar vaskejobber når hun får mulighet. Familiens lave inntekt gjør at de trenger hjelp til å dekke operasjonen, samt regningen for sykehusoppholdet som vokser for hver dag som går. 

Daisy – (9 år) var veldig dårlig da hun ble lagt inn på barnesykehuset. Familien på 6 bor i Palos Blancos, Sør-Yungas, et lavlandsområde noen timer fra La Paz by, der de jobber som jordbrukere. Daisy falt ned en skråning på vei til skolen (det er ikke uvanlig med en skolevei på flere timer til fots) og skadet ryggen. Familien valgte å gi henne en tradisjonell behandling fremfor medisinsk behandling, noe som dessverre forverret situasjonen. Dette gjorde at behandlingen på sykehuset blir både dyrere og mer komplisert. Men legen vi snakket med mener at prognosene hennes er positive. 

Ana Rebeca – (12 år) er innlagt med osteomyelitt, en smertefull benmargs-infeksjon hun har i begge armene. Hun trenger bl.a. støtte til røntgen, analyser og en operasjon.  

Lisbeth – (12 år) ble operert for appendisitt (blindtarmbetennelse), og grunnet familiens vanskelige situasjon ba de Rødstrupe om hjelp til å dekke sykehusregningen. Moren bor alene med Lisbeth og søsteren hennes på 16 år. Hun jobber deltid som hushjelp i bydelen Ferroviaria, La Paz.  

Gabriel – (14 år) skulle bare en tur i butikken for å kjøpe brød til familien, men naboens hund kom løpende og skremte ham. Dermed falt han, og fikk et komplisert brudd i overarmen. Familien bor i provinsen Omasuyos i nærheten av Titikakasjøen, der faren jobber som sjåfør. Moren har helseproblemer som gjør at hun ofte tilbringer tid på sykehuset i La Paz. Gabriel ble først fraktet til et lokalt sykehus, men fordi bruddet var så komplisert ble han snart sendt til barnesykehuset i La Paz, der det ble konstantert at han trenger titanskruer for å operere bruddet. Gabriel er nå operert og på bedringens vei.

 

Utdanningen flyttes fra klasserom til radio og TV

Hver tirsdag og torsdag kl. 15:00 blir alle hjemmene i Copacabana – ved Titikakasjøen – koblet sammen i et og samme nettverk. På markedet, på stranda og i hjemmene stiller alle sine radioer og TV-er på samme kanal. Og det er fordi «Aprendemos en casa» (Vi lærer...

Hvem laget 50 middager for Rødstrupe?

Her presenterer vi litt bakgrunnshistorie for de 50 middagene vi delte ut forrige uke. Initiativet kom fra en mor som befinner seg i en komplisert situasjon for øyeblikket. Hun trenger en hasteoperasjon, og det er planlagt at hun skal innlegges og opereres...

50 middager for å spre håp

Det finnes alltid flere måter man kan hjelpe. Rødstrupe har delt ut 50 porsjoner med mat til trengende på gaten i La Paz. Vi vil rette en spesiell takk til Andrea og familien hennes, som har samarbeidet med oss for å gjøre denne aktiviteten mulig. Solidaritet og...

Pause i konfliktene – blokadene er åpnet

August vil gå inn i historien som tiden da Bolivia ble angrepet og ydmyket av et meningsløst krav. Landet ble lammet av blokadene som ble betalt og organisert av organisasjoner som fulgte et partislagord snarere enn et sosialt krav. Kampen var om innkalling til...

Blokader gir matmangel Bolivia – Rødstrupe deler ut matposer

De kontinuerlige blokadene og protestene i Bolivia har ført til at mattilførselen i mange av landets største byer har blitt redusert. Som følge av mindre tilgang har også prisene steget kraftig. Dette gjelder hovedsakelig kjøtt og kylling, men også andre ferskvarer...
Rødstrupe logo

Hjelp oss å hjelpe

Hansinegata 15, 3140 Nøtterøy