Jeg traff Miriam når hun var på akuttmottaket på barnesykehuset, hun satt der på en benk ved siden av faren sin. Diagnosen hun fikk var svulst i venstre legg.
Moren til Miriam døde i en bilulykke i 2008. De er 5 søsken og har bare faren til å ta vare på seg, men han er også syk. Faren til Miriam lager nøkkelringer som han selger til turister i La Paz. «Jeg tjener akkurat nok til mat, men av og til har vi ikke nok til det heller», forteller han.
{loadposition AddThis}
Dagene på sykehuset er vanskelige for Miriam og faren, ikke bare fordi de ikke har penger for å betale utgiftene til sykehusoppholdet, men også fordi søsknene til Miriam ikke har noen slektninger som kan passe på dem mens faren er sammen med Miriam.
Når Maria ble operert kunne ikke faren hennes være der, fordi operasjonen var akkurat når han måtte levere en bestilling.
Da jeg skulle besøke Miriam litt etter operasjonen var jeg forberedt på å se henne liggende i sengen, kanskje med smerter, eller kanskje redd og alene. Men når jeg kom inn på salen der hun var, så jeg at hun satt på sengen, med en tallerken mat foran seg som hun prøvde å spise med en arm.
Jeg smilte til henne og tenkte med meg selv hvor modig hun er. Jeg ville hjelpe henne å spise, men hun sa at hun klarte det selv. Etter at hun hadde spist fikk hun en liten gave som jeg hadde med til henne, et lite te-sett i porselen. Hun ble glad og ville leke med meg, så vi lekte teselskap, og snakket om alt godt man kan finne i et bakeri. Fantasien vår tok oss til en elegant restaurant og vi koste oss veldig.
Rødstrupe støttet Miriam med operasjonen. Men hun kommer til å trenge mer støtte om noen uker, fordi hun må opereres igjen.
Faren til Miriam var veldig rørt når han oppdaget at alt var betalt. Han kjøpt selv to medisiner som Miriam trengte, og lot oss ikke betale for dem.
