Vi var fire den dagen vi kom inn på barnesykehuset, tre venninner fra Norge og jeg. Utenfor sosialkontoret er det en liten benk hvor man ser bekymrede foreldre med økonomiske problemer. Der sitter de og vente på å få snakke med noen som kan hjelpe dem med sykehusregningen.
Det er vanskelig å forklare hvor komplisert den økonomiske situasjon her i Bolivia er, et u-land som – særlig når man kommer fra et rikt land – gir inntrykk av at alt er billig. Men når man tar i betraktning at minstelønnen er bare 1.440 bolivianos (ca. 1200 kroner) i måneden er det lett å forstå at det ikke er lett å pengene til å holde til hus, mat, klær, utdannelse.
Og utgiftene bolivianske familier har i forbindelse med sykdom og sykehusopphold er overraskende høye, selv etter vestlig standard. I Bolivia pleier vi å si at «det er en luksus å bli syk».
Denne gangen støttet vi et barn som fortsatt har behov for mer hjelp. Han er på sykehuset etter at han besvimte både hjemme og på skolen. Legene antar at det er en svulst, og har bedt om en hjerne-skanning (MR) av gutten. Dette koster 500 dollar (ca. 3000 kroner). I tillegg kreves en spesiell bedøvelse for å gjennomføre skanningen, og dette koster 1400 bolivianos ekstra.
Gutten heter José, en liten ni-åring med 9 søsken. Moren hans er hushjelp, hun passer på en eldre dame som betaler henne 100 bolivianos/uke. Faren hans jobber som murer og tjener penger bare når han får oppdrag.
Hun sier at de bare spiser når de har penger til mat, fordi de også trenger penger for å reise til skole og jobb, og husleie (700 bolivianos/mnd for to rom). Der de bor på El Alto, utenfor La Paz, men jobber i La Paz.
José ligger på sykehuset med et stort håp om å bli fort frisk for å spille fotball igjen. Legene skal bekrefte de kommende dagene hva slags svulst han har og om den kan opereres.
Vi har også støttet Raúl Acho, som er 13 år gammel. Han ble operert i hoften, og i tillegg har han osteomyelitt. Faren hans selger is på gata, og moren hans er hushjelp. Han er den eldste av 5 søsken. Familien venter på resultatene av behandlingen han skal få de neste ukene.
Behandlingen Raúl skal få er veldig smertefull, og foreldrene kan ikke være med ham på sykehuset hele tiden på grunn av jobb og fordi de ikke har slektninger som kan hjelpe dem å passe de andre barna de har.
