Det er alltid vanskelig å se barn og familiene deres sørge på grunn av sykdommer og fattigdom.
Jeg vil gjerne fortelle litt om hvordan det er å besøke barnesykehuset i La Paz.
Det triste panoramaet begynner allerede i gaten der barnesykehuset ligger, der 5 småkiosker selger frukt, mat, bleier, kjeks og små gaver. Damene som jobber der forteller at det er et vanskelig sted å ha en kiosk, fordi de fleste som kommer ikke har nok penger til å kjøpe det de trenger, og når de kjøper noe, deler de en frukt eller litt mat mellom 3 eller 4 stykker.
{loadposition AddThis}
Man kan også se små barn som går alene utenfor sykehuset mens foreldrene er sammen med en bror eller søster som er innlagt på sykehuset. Mange har ikke familie i La Paz og ikke nok penger til å betale for et sted å sove, og da blir de på sykehuset og sover på gulvet ved barnas sykeseng.
Jeg tenker at jeg ikke må vise de som trenger hjelp at jeg er trist, og at de trenger støtte og oppmuntrende ord. Men realiteten er at jeg får lyst til å gråte når jeg ser menn og kvinner som ber om hjelp, og barn som tenker som voksne, og er bekymret for foreldrenes økonomi.
Flere familier deler på støtten fra Rødstrupe. Først går jeg til sykehusets sosialkontor der jeg får informasjon om hvilke pasientene som har akutt behov for hjelp, så snakker jeg med ansvarlig lege fra de respektive avdelingene, for deretter å snakke med foreldrene som skal få støtte.
Når jeg snakker med foreldrene prøver jeg å snakke litt om menneskerettigheter. Mange av de som er på barnesykehuset er der på grunn av omsorgssvikt. Til slutt besøker jeg barna. Det er den vanskeligste delen, fordi de er i en tøff situasjon, men samtidig er disse besøkene en viktig oppmuntring til å fortsette arbeidet vi gjør.
Jeg tror vi har mye å lære av disse barna; uskyldig sjeler og samtidig så modne. Den beste gaven til alle som hjelper dem er å se dem smile igjen.
I mai har Rødstrupe hjulpet 4 barn. Santos (13 år) har lungebetennelse. Han er en av 7 søsken, og foreldrene er fra Guanay der de jobber med jordbruk. I den store flommen Bolivia ble rammet av for noen måneder siden mistet de hele avlingen de skulle selge, og de er en av de familiene som bor på sykehuset nå, de sover på gulvet og har ikke penger for å kjøpe seg mat.
Wendy (8 år) har hjertesvikt (http://no.wikipedia.org/wiki/Hjertesvikt). Hun er fra Ocobaya i Los Yungas, og hun kom sammen med moren og sin yngste bror. De bor også på sykehuset. Moren til Wendy jobber med å passe sauer i landsbyen sin, og tjener 20 bolivianos (ca. 16 kr) per uke. Faren hennes døde i 2012, og da kastet familien hans hun og barna ut av lille huset de hadde bodd i sammen.
Odalis er 7 år gammel, og diagnosen er Cyste i høyre lunge. Hun er yngst i familien, og moren og en storesøster på 17 er med henne på sykehuset. De bor på El Alto, og moren til Odalis jobber som fruktselger, og søstera jobber som klesvasker. Odalis fortalte Rødstrupe at hun ønsker seg en dukke, så hun kan ha selskap mens mamma er på jobb. I dag skal Rødstrupe overaske henne med en liten dukke.
Melisa på 4 år har svelget et batteri og ligger på intensivavdelingen. Hun kjemper for livet etter at batteriet har gjort store skader i spiserøret hennes. Legen sa til oss at hun kommer til å trenge flere operasjoner.
Vi takker alle som støtter disse barna og foreldrene og barna sender klem og takk til alle i Norge som støtter dem.
