Etter fire timers kjøretur på utfordrende og dårlige veier hørte vi plutselig en stemme: «Vi har savnet dere!» sa en liten jente da vi ankom skolen hennes. Plutselig kom barna løpende mot oss, glade og spente. Endelig var vi fremme i Colliri, en liten landsby i Luribay-området i La Paz.
Det er i slike øyeblikk vi blir minnet på hvorfor vi startet Rødstrupe – for å vise barna at de er verdifulle, at de betyr noe for verden. Det er ikke vanskelig å gi barn håp. Det finnes ingen grenser for hvor langt vi kan gå for å gi dem en kjærlig barndom.
«Vi skal leke!» ropte de, med uskyldige blikk og store smil. Alt var perfekt!
Skolens rektor tok imot oss med åpne armer. Han var svært hyggelig og sørget for at alle barna fikk være med på lekene. Det var sterk sol, men noen skyer begynte å samle seg, og rektoren ble litt bekymret. Han forklarte at veiene blir farlige og glatte når det regner. Likevel var det vanskelig å dra, for barna var så ivrige, og flere mødre var også til stede og viste oss varme ved å være sammen med barna sine.
Mens vi lekte, kom noen av landsbybeboerne og fortalte oss at de hadde laget mat for å dele. For dem var dette en viktig måte å si takk på. De serverte en deilig lammerett med ulike typer poteter, som de dyrker i dette området. Bolivia er kjent for sine mange varianter av poteter, og vi fikk smake på noen av de beste.
Etter mange timer med lek fortalte vi barna at vi hadde noen overraskelser til dem. De stilte seg på rekke med store smil, og hvert barn fikk en gave – en jakke laget av gode materialer og litt godteri. Vi overleverte også skolemateriell til rektoren.
De satte stor pris på det, men vi så samtidig hvor mye skolen og barna mangler. De har ikke papir, såpe eller grunnleggende hygieneprodukter. Skolemateriell er en sjeldenhet, og de fleste barna har ikke ryggsekk. Rektoren fortalte oss at mange av barna som bor i slike avsidesliggende områder ikke har det de trenger. Foreldrene deres har ofte mange barn, kanskje seks eller åtte, og tjener svært lite. De får sjelden besøk av frivillige eller støtte fra myndighetene fordi disse stedene er så vanskelig tilgjengelige.
Før vi dro, spurte barna om vi kunne komme tilbake på barnas dag for å leke mer. Vi sa ja, og vi vil overraske dem med fotballer, mer skolemateriell og hygieneprodukter.
Alt er mulig når vi jobber med kjærlighet.
