Kanskje svaret ligger i de små øyeblikkene livet gir oss. I gleden vi kan skape for andre, og i handlingene som springer ut fra kjærlighet og empati. Når vi velger å gjøre noe godt, selv om det virker lite, kan det bety enormt mye for et annet menneske. Det er slik mening vokser frem – gjennom handling, omsorg og fellesskap.
Hva skal vi gjøre 20. november?
Den dagen skal vi besøke skolen i Colliri, en landsby i nærheten av La Paz. Der møter 36 barn livet med åpne øyne og et rent blikk. De er i ferd med å oppdage verden, bit for bit.
Hvert barn kommer fra ulike lokalsamfunn. For mange av dem er skoleveien lang og krevende. Det er ujevne stier, sko som nesten har gått i stykker, klær som ikke alltid beskytter mot vær og vind, og noen ganger uten frokost. Familiene deres har begrensede ressurser, men barna bærer likevel på håp, nysgjerrighet og glede.
Dette er deres virkelighet. Og her kommer vi inn. Vi kan gi noe tilbake. Øyeblikk av omsorg, en følelse av at det finnes voksne som ønsker dem et bedre liv. Voksne som tror på fremtiden deres.
Denne gangen vil vi ta med skoleutstyr og nødvendige toalettartikler. Fra tidligere besøk vet vi at skolen mangler blant annet såpe, håndklær, toalettpapir, fargeblyanter, kartong, papir, blyanter, penner, notatbøker, lim og viskelær.
La oss stå sammen.
La oss bruke dagen, tiden og hjertene våre til å skape glede.
La oss leve med kjærlighet, empati og håp.
