Mange barn vi møter reiser til Barnesykehuset i La Paz fra andre steder i Bolivia. Ofte har de med familiemedlemmer som kommer for å bli med dem mens pasientene får behandling.
Men hvordan er det å være i en storby, hvor man ikke har familie eller venner? Kontrasten med landsbyen er stor, og mange er ikke vant til hverken prisene eller vanene i store byer som La Paz.
Resultatet er mennesker som sulter, som fryser, som sover på gulvet på barnesykehuset eller på gata hvis de er for mange til å bli på sykehuset. Det er mange barn som kommer med akutt behov, og uten å tenke på klær, penger og alt man trenger når man reiser langt hjemmefra. Og selv de som kommer med sparepengene sine er sjelden forberedt på hva de koster å være syk i Bolivia.
I desember, for eksempel, traff vi en pappa som hadde kommet til La Paz med sin sønn i ambulanse, og reisen alene kostet 800 bs (ca. 800 kroner). Han hadde greid å betale tilsammen 500 bs., og som garanti for resten hadde han gitt sin gamle bil som han bruker i jobben som taxisjåfør. Han fikk bare 5 dager på seg for å betale resten.
Rødstrupe hjalp sønnen hans i desember, og akkurat den dagen var vi sammen med to norske venner som er på besøk i Bolivia. De så realiteten her, og ville bli med oss til sykehuset. Da de traff faren, og fikk høre historien hans, bestemte de seg for å hjelpe ham med det han skyldte for ambulansen. Han ble virkelig glad og overrasket, for han hadde absolutt ingenting igjen etter sønnens sykehusopphold.
Vi snakket om hvor viktig det er å prioritere, og om hvordan det er mange som kunne få hjelp for det samme det koster å kjøpe seg en sjokolade, eller en kopp kaffe. At selvfølgelig ingen er nødt til å hjelpe andre, men det hadde vært fint å hjelpe de som trenger vår hjelp bare for å vise til oss selv og resten av verden at ingen er alene.
Man kan gå gjennom livet uten å se våre egne grenser, grensene vi bygger for å forsvare oss og familien vår, men utenfor disse grensene er det mange vi kan hjelpe for å vise litt av det vi kjenner.
Takk til alle som hjelper oss å hjelpe barn og familiene deres. Sammen går vi fremover, et skritt for hver av dere som er med oss.
